Dritflaut tilnavn - uheldige kong David II Bruce og slemme engelske kronikører

I 1328 ble det inngått en fredsavtale mellom England og Skottland, den såkalte Edinburgh-Northampton-traktaten. Den innebar også inngåelsen av ekteskap mellom den skotske tronarvingen, David Bruce, og den engelske prinsessen Joanna. Mens freden ble hyllet i Skottland, ble den ansett som temmelig skamfull på engelsk side. Da var det heldigvis godt at en på engelsk side kunne humre litt over den skotske arveprinsens uheldige oppførsel under sin egen dåp og det resulterende tilnavnet. 

Bryllupet i 1328 markerte avslutningen på en langvarig krig mellom England og Skottland. Faktisk hadde den pågått helt siden 1296, da Edvard I (r.1272-1307) bestemte seg for å underlegge seg Skottland. Den påfølgende krigen har derfor i skotsk historie også vært kjent som den første fasen av den skotske uavhengighetskrigen. På engelsk side hadde krigføringen gått ganske dårlig etter at Edvard I døde og hans etter hver svært så upopulære sønn, Edvard II (r.1307-27) overtok. 

I 1314 hadde Edvard II ledet en stor engelsk hær inn i Skottland med det mål for øyet å ta det strategisk viktige Stirling Castle, men ble fullstendig beseiret av en tallmessig underlegen skotsk hær ved Bannockburn, noe som også sikret Robert Bruces posisjon på den skotske tronen. Til slutt hadde Edvard IIs vanstyre, særlig kjennetegnet ved hans hang til å overøse sine personlige favoritter (og påståtte homoseksuelle elskere) fremmedgjort store deler av rikets mektigste, inkludert hans egen kone, Isabella av Frankrike. 

Den antakeligvis eldste framstillingen av slaget ved Bannockburn stammer fra et tidlig handskrift av Walter Bowers Scotichronicon (1440-tallet). 

I 1325 rømte dronningen til Frankrike sammen med sin elsker, Roger Mortimer, 1. jarl av March. I tillegg tok hun også med seg sønnen og tronarvingen, den senere Edvard III. Året etter kom hun og Mortimer tilbake med en stor hær og raskt smuldret støtten til Edvard II bort. I begynnelsen av november ble kongen tatt til fange. I januar 1327 ble det holdt et paralamentsmøte i Westminster, der Edvard II ble avsatt til fordel for sin 14-årige sønn, Edvard III. Den avsatte kongens senere skjebne er omdiskutert. Han fikk neppe en rødglødende ildrake opp i bakenden, slik senere myter vil ha det til, men ble antakeligvis kvalt eller sultet i hjel i fangenskap.   

Kongene David II og Edvard III skal ha hatt en god tone, noe som kom godt med under de nærmere 11 årene førstnevnte satt i fangenskap hos sistnevnte, her avbildet fra et handskrift fra 1300-tallet ( folio 66v of MS Cotton Nero D VI). 

Det nye styret i England, anført av Roger Mortimer, så det som nødvendig å få avsluttet krigen i nord og det ble derfor innledet forhandlinger med Skottland. Som et ledd i disse fredsforhandlingene ble det også inngått avtale om ekteskap mellom Roberts Bruces unge sønn og tronarving, David, og søsteren til Edvard III, Joanna av Tower. 17. juli 1328 ble det holdt et ordentlig barnebryllup siden bruden, Joanna, var omkring 7 år og brudgommen, David, var kun 4 år. 

Kong David og dronning Joanna på besøk hos kong Filip VI av Frankrike, illustrasjon fra et 1400-tallets handskrift av  Jean Froissarts Chroniques.

Mens bryllupet på skotsk side ble feiret som en triumf og en fredfull avslutning på en langvarig frihetskamp mot engelsk tyranni (dere veit, bakgrunnen for den famøse filmen, Braveheart), så var engelske kronikører langt mer misfornøyd med det som ble ansett som en «skamfull fred». Det gjaldt derfor for engelske kronikører å finne de små lysglimtene de kunne glede seg over. Den engelske kronikøren Geoffrey Le Baker De Swinbroke (altså, «bakeren fra Swinbrook») (d. 1360), skrev i sin Chronicon Angliae temporibus Edwardi II et Edwardi III, om hvordan den unge brudgommen hadde, bokstavelig talt,driti seg ut under sin egen dåp:

Da den lille gutten ble ført til alteret hadde han tilgriset det som følge av den kroniske diareen han hadde pådratt seg. Så ille var det, at en av skottene som var til stede, James Douglas, sa til en av vennene sine: «Jeg er redd for at han også kommer til å bli en skamplett for det skotske kongedømmet». På grunn av denne episoden ble han av enkelte blasfemikere kalt David 'dryt hauter' («Alter-driter'n») (Chronicon Galfridi, s. 40)

Flere andre engelske kilder storkoser seg også ved å nevne dette tilnavnet, slik som The Brut, der han kalles «Dauid Dritonanter» (The Brut,s. 255) og den nord-engelsk Lanercost-krøniken, som omtaler både David «defæcator» og gjengir en nidvise der han refereres til som «altare cacavit» (The Chronicle of Lanercost, s. 333).

Epilog:

Bryllupet mellom David og Joanna i 1328 skulle vise seg å bli begynnelsen på et 34-årig ulykkelig ekteskap, der ektefellene bodde hver for seg de siste 16 årene. I 1362 døde Joanna, 42 år gammel, og David giftet seg to år senere med Margaret Drummon, enken etter sir John Logie. Heller ikke dette ekteskapet var en suksess og i 1370 forsøkte kongen å skille seg fra henne. Årsaken var tilsynelatende at heller ikke dette ekteskapet hadde produsert noen arving og David ønsket derfor å gifte seg med sin elskerinne, Agnes Dunbar. Margaret fikk derimot pavens støtte og ekteparet forble derfor formelt gift fram til Davids død i februar 1371, 46 år gammel. Tronen gikk deretter til Davids nevø, Robert II (r.1371-1390), som ble den første kongen av huset Stewart.   

Slaget ved Neville's Cross i 1346, slik det er framstilt i et manuskript fra 1400-tallet av den franske kronikøren Jean Froissarts verk Croniques. 

Et lite apropos: 

Den innskutte anekdoten om spådommen til James Douglas, referer antakeligvis til at kong David II senere forsøkte å invadere England i 1346, men ble slått i slaget ved Neville's Cross og tatt til fange. Det ble begynnelsen på nesten 11 år i engelsk fangenskap, noe som ledet til den såkalte Berwick-traktaten av 1357, der skottene måtte betale en sum av 100 000 merker for løslatelsen av kongen sin, den gode, gamle "alter-driter'n".

Kilder og sekundærlitteratur:

The Brut or The chronicles of England, ed. Friedrich Brie, London:  Published for the Early English Text Society by K. Paul, Trench, Trübner & Co.

Chronicon Galfridi le Baker de Swynebroke, ed. Edward Maunde Thomson, Oxford: Clerendon Press, 1889

The Chronicle of Geoffrey le Baker, red. og overs. David Preest og Richard Barber, Woodbridge: The Boydell Press, 2012.

The Chronicle of Laercost, ed. Herbert Maxwell, Glasgow: James Maclehose and Sons, 1913. 

Gould, Ethan. (2017)."‘Peace was made where war had been’: The wedding of David Bruce and Joan of the Tower, 17 July 1328: a guest post by Ethan Gould", The Mortimer History Society [på nett: https://themortimersblog.wordpress.com/2017/06/23/peace-was-made-where-war-had-been-the-wedding-of-david-bruce-and-joan-of-the-tower-17-july-1328-a-guest-post-by-ethan-gould].

Watson, Callum. (2019). "The Other Bruce King: A life of King David II of Scotland", Knight of the Two Ls (blogg) [på nett: https://drcallumwatson.blogspot.com/2019/02/the-other-bruce-king-life-of-king-david.html].